Iseksport og kappseilas

Iseksport og kappseilasMin farfar anla en gang en isdam. Det var i 1898, og bestefar, Amund Eriksen Tangen, var 29 år gammel. Jord ble gravd opp for hånd og fraktet vekk med hest. En del av jorda ble lagt opp som en demning rundt dammen, en demning som skiller dammen fra Eidangerfjorden.

Iseksport og kappseilas

Min farfar anla en gang en isdam. Det var i 1898, og bestefar, Amund Eriksen Tangen, var 29 år gammel. Jord ble gravd opp for hånd og fraktet vekk med hest. En del av jorda ble lagt opp som en demning rundt dammen, en demning som skiller dammen fra Eidangerfjorden. For isdammen ligger på Skjelsvik, helt nede ved fjorden.

Tidene var gode for iseksport den gang. Ute i Europa hadde man begynt å bruke is til nedkjøling av matvarer, og på slutten av 1800-tallet ble det anlagt en rekke isdammer rundt om. Iseksport ble en stor og viktig næring for hele kyst-Telemark og ga arbeid til hundrevis av mennesker. Det kunne være gode penger å tjene på isen. Om vinteren når seilskutene lå i opplag, ga arbeidet med isen en kjærkommen inntekt til sjøfolk som ellers ville hatt lite å gjøre.

I januar / februar ble isen skåret i store blokker og lagret i ishus med doble vegger og sagmugg som isolasjon. Isblokkene ble trukket inn i ishusene ved hjelp av en dampmaskin. Når våren kom, ble isen hentet av store seilskuter og brakt til landene på den andre siden av Nordsjøen.

Arbeiderne som stuet isen om bord i skutene måtte tidlig opp. Arbeidsdagen var lang og hektisk og ikke ufarlig. De tunge isblokkene som ble sendt i renner fra ishusene og ned i skipene, kunne få stor fart. Å bli truffet av en slik blokk var ingen spøk.

Det meste av isen ble solgt til England. Det gjaldt å komme fort fram, slik at ikke for mye av isen smeltet underveis. Kappseilas forekom ofte, særlig mellom de skutene som seilte på Grimsby. Overfarten til England tok i snitt en ukes tid, men med god vind kunne turen gjøres unna på noen og førti timer.

Mest navngjeten var skarpseileren Kappa av Brevik. Her ligger hun ved de store ishusene ved Tangendammen. Kjent er historien om den gang Kappa og en annen skute la ut fra Brevik samtidig. Halvveis over Nordsjøen blåste det kraftig opp. Da kaptein Pettersen på Kappa, som var kjent for alltid å seile for fulle seil og verken spare mannskap eller skute, revet seil, turte ikke kapteinen på den andre skuta annet enn å gjøre det samme. Men så snart mørket kom på, beordret Pettersen fulle seil igjen, og Kappa kom til England et halvt døgn før konkurrenten.

Etter at istrafikken var slutt, ble Tangendammen brukt til bandyspill og fremdeles er dammen tiol glede for liten og stor når isen legger seg rundt juletider…

 


 

CreatorKirsten Tangen, Telemark museum (Search Europeana for this person)
CountryNorway
CollectionKystkultur i Telemark
Rightshttp://rightsstatements.org/vocab/InC/1.0/
Location
Other objects in the vicinity
Repository Pagehttps://www.europeana.eu/item/2022611/H_DF_DF_3710...
Web Pagehttp://digitaltmuseum.no/011085442527...
Subject Termskystfart, kystkultur, arbeiderkultur
ProviderArts Council Norway