Rottekrig i Os

Rottekrig i OsFor 60 år siden var rotter et så stort problem at kommunene erklærte "krig" mot skadedyret. En slik "krigføring" var vanlig over hele landet, også i Hordaland. I Os formannskapsarkiv finner vi korrespondanse og skrivelser som kan fortelle oss noe om hvordan bekjempelsen av rotter ble utført i denne kommunen.

Formannskapet i Os vedtok å gå til rottekrig i 1946, og hvert år fram til 1950 ble det satt gift for å få bukt med skadedyrene. Det var formannskapet som etter “lov om rottebekjempelse” av 5. juli 1946 hadde ansvar for å sette i verk utrydding, men det var huseiere selv som måtte betale for giften. Det sistnevnte var ikke særlig populært blant innbyggerne, særlig ikke når de mente at giften tok livet av husdyrene deres i stedet for rottene.

Døde husdyr
En av innbyggerne i Os skrev i mars 1950 til kommunen for å klage på flere sider ved rottebekjempelsen. “Eg lyt spyrja kven som har ansvar for dei husdyr som dauder av rottegiften”, skrev han og hevdet at han hadde mistet to høner og en hane på grunn av den utlagte rottegiften. Mannen fra Søfteland hevdet videre at han hadde “beviser for at rotter ikke dauder av rottegiften som vert utlagd”, og viste til at rottene i kjelleren hans fremdeles var “sprell levande” etter at giften hadde ligget ute i flere dager. “Skal ein so betala kr. 5 for det att ein mister husdyr?”, avsluttet han med.

Distriktslegen hevdet i sitt svarbrev til mannen fra Søfteland at rottegiften var såkalte strandløkpreparater og derfor skulle være uskadelig for både andre dyr og mennesker. Når det gjaldt påstanden om at rottene ikke døde av giften, trodde ikke distriktslegen noe på dette og mente at forklaringen de“sprell levande” rottene var at “enkelte ikke spiser den (giften) i det hele”.

Flere klager
En mann i Kalandseid ville ikke betale for utlegging av rottegift ettersom “her er helt rottefritt”. Han stilte seg uforstående til kravet fra kommunen. Klagen ble avvist og mannen mente pent punge ut.

En annen av kommunens innbyggere, som var bosatt i Heglandsdalen, sendte en klage til kommunen etter at han hadde fått et krav på 5 kr. Han kunne fortelle om “flere tilfeller om barn som har spiste rottegift og som har måttet tas under legebehandling”. På grunn av dette ville han ikke betale, men heller ikke denne klagen ble tatt til følge.

Kommunen sendte inspektører for å påse at alle huseiere la ut rottegift slik de var påkrevd å gjøre. Ble ikke dette gjort frivillig, endte det med tvangsutlegging på de aktuelle eiendommer fra kommunen selv. I 1949 ble det foretatt 48 tvangsutlegninger av rottegift i Os kommune.

Om Os ble kvitt rottene fremgår ikke av dokumentene i dette saksarkivet. Ettersom vi ikke kan finne arkivsaker vedr. rotter i saksarkivet i de påfølgende årene, er det å anta at rotteplagen avtok og at det ikke var nødvendig med bekjempelse i form av gift.

Rotteplagen avtok i hele landet utover på 1950-tallet, og rottekriger ble raskt en saga blott.
 

CreatorTerje Nomeland (Search Europeana for this person)
CountryNorway
CollectionInterkommunalt arkiv i Hordaland IKS
Rightshttp://rightsstatements.org/vocab/InC/1.0/
Location
Other objects in the vicinity
Repository Pagehttps://www.europeana.eu/item/2022611/H_DF_DF_3150...
Web Pagehttp://digitaltmuseum.no/011085440033...
Subject Termsskadedyr, dyr, rotter, arkivformidling
ProviderArts Council Norway