Kjell bar stein i Nesskogen

Kjell bar stein i NesskogenDa Kjell A. Rostad var barn spilte han fotball på en liten slette i Nesskogen, på østsiden av Nøtterøy. Banen lå i et myraktig område, og var ikke mye å skryte av.I 1932 gikk folk i alle aldre sammen om å lage en større og bedre bane. Kjell bar stein, og var med å legge grunnlaget for det som i dag er Hovedbanen til Nøtterøy Idrettsforening.

Av Erik Hesby/Kulturnett Vestfold

Kjell, som fylte 80 år i 2007, tenker tilbake til 1932: - Det var det året jeg fikk nye fotballstøvler av faren min. Det var stort. Alle skulle se på de støvlene», humrer han.

Dette året ble det arrangert dugnad for å rydde og utvide den lille løkka i Nesskogen. Det ble hugget trær og brutt opp stubber, og Kjell og kameratene bidro med det de kunne:
- Vi plukket stein, som ble båret ut på brett med oppbygde kanter og to håndtak på hver side. Det var ikke så mye vi småguttene orket å bære, men vi var da med. Det var veldig innsats for å få det ferdig.

- Både gamle og unge var med, barn og foreldre, kanskje 40-50 til sammen.

Heiagjenger
- En mann som het Hans Henriksen tok initiativ til dette arbeidet, han var primus motor for fotballen på Nøtterøy, satte sammen heiagjenger og slikt.

- Han fikk med eldre folk til å heie på oss da vi spilte på juniorlaget og senere A-laget. Og det var veldig stemning, mye mer folk på sidelinja den gangen enn det er nå.

Nedoverbakke og vaskebrønn
Dugnadsarbeidet gikk med liv og lyst. - Det var litt nedoverbakke. Men det var ikke så nøye den gangen, smiler han.
- Etterhvert ble det en grusbane. Nokså liten, omtrent halvparten så stor som dagens bane. Det var først og fremst ment å være en aktivitetsløkke.

Banen lå på skrå i forhold til dagens hovedbane, på den sydlige delen av dagens
bane. Det ene målet lå mot nordvest (i retning dagens treningsfelt), og det andre mot sydøst (i retning dagens tennisbaner).

I nordvestkanten av banen (omtrent ved dagens tribuner) lå det en brønn, husker Rostad: - Der vasket vi oss, selvom det var nesten mer søle enn vann oppi der. Det var veldig tilsig av vann fra åsen mot syd, i mange år, før vi fikk drenert.

Sammenslåing
Etter arbeidet med banen tidlig på 30-tallet ble Nesbryggen Idrettsforening startet.
- Vi startet et småguttelag, hvor blant andre Knut Graue og flere andre som i dag er pensjonister var med. Vi spilte på såkalte "babylag". Til bortekamper hendte det at vi ble kjørt med bil, det syntes vi var stort. Andre ganger syklet vi, eller kjørte snekke.

I 1939 ble Nesbryggen Idrettsforening slått sammen med Nøtterø Idrettslag, til Nøtterøy Idrettsforening. Lagene i NIF benyttet vekselsvis idrettslagets gamle bane på Tinghaug, og banen i Nesskogen.
 

Skiftet i skauen
Det var grusbane i Nesskogen helt fram til 1949: - Men det var gresstuster her og der, mest på sidene, hvor det ikke var så slitt. Hvis man kom i god taklingsfart der, skled man litt på gresset...
Rostad smiler:  - Og det var store vanndammer. Da vi skulle skifte til kamp, måtte vi gjøre det oppi skauen, bak det gamle klubbhuset (lå i syd, samme sted som dagens garderobebygg ved tennisbanen).

- Klubbhuset inneholdt en liten garderobe, som gjestene fikk låne. Etter kampene måtte vi gå tvers over banen og hente vann i et vaskevannsfat, og noen hoppet uti og sto til livet i brønnen. De som bodde nær banen vasket seg ikke der, de ventet til de kom hjem.

Forsiktig ledelse
Rostad var involvert i styre og stell på slutten av 40-tallet: - Vi som var unge ivret for at det skulle lånes penger til å bygge banen mer ut, mens de eldre holdt igjen, de mente at foreningen måtte være gjeldfri. Dermed tok det lang tid før man fikk samlet nok penger til å sette i gang utvidelse.

Dobbel drenering
- Men i 1949 fikk vi bevilget penger av kommunen, slik at det kom bulldoser og vi fikk utvidet og laget ny bane. Vi var med og hugde trær og ryddet plass for å forlenge banen nordover. Men det var ikke så mye dugandsinnsats ved denanledningen, det var mest vi som var involvert i styre og stell som jobbet.

Banen ble vridd, i den retningen den ligger i dag. Og det ble planert, så det ikke ble så mye nedoverbakke. Det ble drenert bak det søndre målet.
- Men det kom fremdeles sigende vann, så vi måtte ha en dobbel dreneringsgrøft. Det var alltid store vanndammer i det søndre målet.
Banen ble ytterligere utvidet, og det ble lagt ordentlig gress i 1956. Ut ifra beliggenhet, størrelse og garderobeanlegg, ble banen den gangen vurdert til å være blant de beste i distriktet.

Dugnad og miljø
Siste oppgradering av fotballbanen ble foretatt i 1978. - Da ble den ordentlig fin, sier Rostad. - Med nytt flott gressteppe.

Selv spilte han den gangen på Nøtterøys oldboyslag, etter begivenhetsrike fotballår i Nøtterøy IF, Tønsberg Turn og Fredrikstad. Han ga seg ikke med fotballen før han var 72 år, og ble hedret som fylkets eldste spiller på kretstinget.

Nå ser han fram til at banen i Nesskogen oppgraderes. - Det vil gi bedre treningsvilkår, sier han.

Så smiler han og legger til: - Det er hyggelig med dugnad, og det skaper et godt miljø!
 

Nesskogen Idrettspark ble oppgradert i 2007/2008, med kunstdekke på fotballbane og omkringliggende løpebane. Dette intervjuet ble gjort oktober 2006, i forkant av baneomleggingen, og er trykt i en brosjyre som ble distribuert til husstander og bedrifter på Nøtterøy i november 2006.

CreatorErik Hesby (Search Europeana for this person)
CountryNorway
CollectionKulturnett Vestfold
Yearstart=1932-01-01;end=2007-01-01
Rightshttp://rightsstatements.org/vocab/InC/1.0/
Location
Other objects in the vicinity
Repository Pagehttps://www.europeana.eu/portal/record/2022611/H_DF_DF_1152....
Web Pagehttp://digitaltmuseum.no/011085439816...
Subject Termsfotball
ProviderArts Council Norway